Så er vinterens bekymring over hvordan motstrøms Rhone
ville være. På veg ned rant den så kraftig at slusene stengte
og det var mye rekende trær og tømmer. Spesielt har jeg
tenkt på snøsmeltingen i Alpene. Første dagen på elva var det
3,5 til 5 kn motstrøm men etter første sluse før Avignon har
elva variert fra 1,5 til 3kn motstrøm. I Condrieu hvor vi sist
ventet på at strømmen skulle gi seg i 3 dager så var det bare
nesten at vi kunne se at elva rent. Men vi har hatt en
”liten”Mistral (frisk bris til kuling) fra nord imot oss første
delen med tilhørende småbølger som spesielt ferie elvebåtene
strir med. Vinden gir og litt mer utfordringer ved slusing og å
fortøyning. Men de siste dagene har vinden vært moderat fra
nord og litt kald. Temperaturen er rundt 20g på dag og 10g om
morgen men kommer en i ly av vinden så er det deilig. Audny har ligget bak og solt seg på mange av
strekkene. Og jeg har for det meste hatt luka oppe. Nå er bensinledningen til påhengsen i orden. Dermed er
det bare den automatiske lensepumpa som ikke virker.
Vi har hatt følge med en svensk seilebåt. Han fikk problemer med turtallet så vi måtte ligge bak i tilfelle den
skulle stoppe. Men alt er vist ok nå etter at de renset forfilteret.
Det har vært en fin tur oppover. Landskapet før første sluse er flatt og elvebredden er dekket med høye trær.
Men noen detaljer ser en hele vegen. Men etter første sluse kommer mindre skog langs kanalen og en ser
terrenget og fjellene og så er det som å seile i en fjord som er over 300km lang hvor den breier seg ut og
smalner inn. Vinranker og slott pryder fjellåsene. Så det blir ikke helt som en norsk fjord. Det er mange
gravde kanaler forbi fossestrøkene i elva og de er ca: 100m breie tror jeg. En blir virkelig imponert hvordan
de har temmet elva med kanaler, sluser og kraftverk.
Her i Lyon svinger Rhone opp mot alpene i Sveits. Dermed er vår tid på Rhone forbi. Vi dreier vi inn på
Saone. Og det er på Saonesiden i Lyon vi har fortøyd.